i ettertiden

heisann. å tenke over alt i ettertid er helt utrolig egentlig. tanzania er ikke så fattig som man tror når man tenker afrika. det er en av de frodigste og rikeste landene i afrika. men alikevel, det er noe å ta innover seg.

når du får høre historier om barna på barnehjemmet, hvorfor de var det. når jeg hørte dem så gikk det ikke inn på meg, men nå, over en uke etter at jeg har kommet hjem så begynner jeg å skjønne. virkeligheten slår deg rett i tryne. skal vi føle oss skyldige som er født i et så vakkert land som norge?

uansett, jeg vil tilbake. ikke nødvendigvis til barnehjemmet i matanana. men jeg vil tilbake til afrika. jeg vil se mere, oppleve mere, og hjelpe så godt jeg kan.

neste gang går turen til kenya hvis alt går etter planen.

Henriette

bilder fra turen

Heisann. det tar en halv evighet å legge ut bilder her på bloggen. Så derfor har jeg heller lagt dem ut på min facebook i åpen gruppe slik at alle kan se dem. Søk bare på Henriette Olsen, og skriv gjerne inn Alta også da det er ganske mange som heter det samme som meg. Ikke alltid like lett å finne, men det er bilde av meg sammen med en baby.

Hei hei, fra Zansibar!

Nu sitt vi i Zansibar, det her e et skikkelig ferieparadis! Bare synd vi har hatt litt uflaks me veret, dem har i gjennomsnitt 2 – 6 daga regn i juli og vi har hatt tre nu..

Vi har faatt inn skikkeli mye penga nu, litt under 20 000 krona!! Godt jobba folkens, her e budsjettet vi har laget med Ewout, som vise ka pengan har brukes paa:

– 900 000 tnz shilling har gaatt til trevirke til scenen
– 1000 000 tnz shilling vi brukt paa stoff til scenen

– ca. 1000 000 tnz shilling gaar til stol og bord, slik at de kan sitte og se paa opptredener.

Dette blir til sammen 2,9 million og vi har beregnet 3,2 million til dette, saa da blir det 300 000 igjen, som skal gaa til klaer, sko, leker osv. som barnehjemmet trenger.

– Det siste vi skal bruke penger paa er taket til det nyoppbygde barnehjemmet, dit gaar 1,9 million. Da faar de taket og siste rest paa veggene ferdig.(Vet ikke om vi nevnte det i forrige innlegg, men barnehjemmet de egentlig bor i brente ned i fjor, saa det holder paa med og bygge det opp igjen, foles godt at alle vi har bidratt til det!)

 

Ewout ble skikkeli gla og rort for alle pengene som har blitt samlet inn, og vil takke alle som har bidratt! Han har veldig mange spennende planer for fremtiden til barnehjemmet, saa kan jo bli spennende og folge med. Her er bloggen hans for di som vil lese litt mer: http://ewoutsblogg.blogspot.com/ Han skulle iallefall gi oss bilder naar kulturrommet og  det nye barnehjemmet er ferdige, saa vi har noe og vise dere! Vi har faatt scenen ferdig saa den skal dere faa se naar vi faar lastet opp bilder 🙂

10 000 tnz shilling er 36 norske kroner. Vi har kommet fram til at man kan gange med 275 hvis man vil vite hva prisen blir i norske kroner.Saa det blir mye regning frem og tilbake paa oss og engang tipsa vi taxi sjaforen me like mye som det hele turen kosta, og det e jo ikke normalt og gi i tips, men men, han har sikkert levd i sus og dus for de pengan :p

Matanana, der hvor barnehjemmet ligger er 2000m opp i hoyden, saa der e det iskaldt om kveldene. Paa morgenen er det rundt 4-5 grader, og vi har bare tatt med oss et tynt, tynt reiselaken hit, for vi sku jo til Afrika. Men paa kvelden har vi maattet pakke oss inn i ullundertoy, ullsokker og mer til. Veldig godt og komme hit hvor vi slipper og kle paa oss halve baggen for og sove! 😀 De siste nettene i Matanana har vi sovet med en mus, den har spist vaares pringles og levd godt i Karianne sine sko. Naar vi ligger og skal sove horer vi bare noe som trasker over gulvet og spiser og styrer, da legg vi oss godt inni lakenet saa hode og blir dekket. Vi har ikke vist hva som har laget lydene, men en kveld naar vi gikk inn for og legge oss, kom en mus springanes rett i Line sin crocs og braasnudde og rett tilbake under senga igjen. Line og Henriette va iallefall lynrask opp paa hver sin stol, mens Karianne va paa musejakt. Til slutt fikk vi lokket den ut med Sour Cream and Onion Pringles. Men den kom jammen seg inn igjen, trur ikke take va helt tett. Saa natta etter var lydene der og plaget oss igjen, vi provde og lokke den med pringles, men det funka ikke. Vi fant da ut at musa ikke likte barbeque pringles, men KUN sourcream som og e vaares favoritt. For musa sto paa en uaapnet sourcream pringles og provde og gnage hull. Ser ut som vi har gjort musa kresen for at vi har hatt saa godt stelt me pringles der. I begynnelsen var den ikke like kresen for da har den vert og gnagd paa henriette sin sigarettpakke. Vi syntes jo at dette var helt livsfarlig, saa dagen etter naar vi satt rundt baalet fortelte vi om musa til de som bor der, men det va ingen der som synsa synd i oss, dagligdags for dem. haha, vi eke saa vant som vi likte og tru 😉

 

Vi har vert i Bomlinga, som e nabolandsbyen til Matanana, der holder Ewout paa med et annet barnehjem for barnan der, det er ferdig men han har problemer med regjeringen saa de kan ikke ta det i bruk enda.Er vist mye problemer og korrupsjon med dem. Barnan kan bare vere der bare paa dagtid men ikke sove der. Der var mange smaabarn og en ungdom (18 – 19aar), de danset og spilte trommer for oss og baade vi og dem synsa det va veldig stas. Vi alle tre fikk saa hjerte for den ene ungdommen, han var 18 aar og den eneste underholdninga han har er og se di minste barnan leke, og han var med dem i dansingen bare for og gjore det mindre flaut for di smaa. Han har ikke boker eller data og underholde seg med, men han va saa gla og fornoyd for det. Han hadde vi skikkelig lyst til og ta me hjem i baggen. Vi har iallefall sett her at peng ikke gjor folk mer lykkelig!!

Det ble holdt onkli avskjedsfest for volonterene naar man skulle reise hjem, da var det sang, dansing og tromming. Og istedetfor bare ris og spaghetti fikk vi og grisekjott 😀 Ungene og de voksne der gikk rundt og ga klemmer til oss som skulle fere, skikkeli trivelig. VI kjenne allerede at vi savne dem! Vi tre norske jentene ble til og med nevnt i takketalen fordi vi hadde gjort naat ekstra spesielt: samlet inn peng. *smelt*

Det her har virkelig vert en opplevelse for livet, og det e naat alle burde gjore! Ungan her e helt nydelignydelig, gaar liksom ikke ann og forklare, det maa oppleves. Det skal saaklart bli godt og komme hjem, for vi har vert lenge borte nu, men en liten del av hjerte blir nok elta igjen. Det her blir det siste innlegget om barnehjemmet, hvis det ikke e naan som har sporsmaal saaklart, det kommer et til innlegg paa slutten av turen, kort oppdatering om oppholdet i Zansibar for dem som e interessert! 🙂 Bildan kommer paa Facebook naar vi kommer hjem, Henriette legg ut bildan i en aapen mappa, saa dem som ikke e venn me ho kan fortsatt se dem 🙂 Nu e det bare 11 daga saa e vi hjemme igjen, vi glede oss! 😀

 

 

 

 

 

hei igjen fra tanzania

nu e vi i «storbyen» iringa. her bor vi pa motell. endelig har vi fadd dusja etter 1 uka uten, sovve i varm seng etter 1 uka uten, og spist kjempegod mat pa en indisk «rikmanns» resturang. nar vi er pa barnehjemmet sa sover vi i et iiiiskaldt murhus, og fryser hele natten. vi sover i ullundertoy og ullsokka, men fryser forde. barnehjemmet ligger 2000 m oppe i hoyden, sa da kan det bli veldig kaldt. sa derfor var det veldig godt a komme ned til storbyen ett par netter.

pa barnehjemmet har vi starta pa prosjektet vart. line og karianne har bygget ferdig scenene, med god hjelp fra de svenske frivillige som er her. pa mandag skal vi kjope litt mere til prosjektet, og fortsette pa det. vi har vaert a leiret veggene pa det barnehjemmet som holder pa a bli bygget opp igjen. line og karianne er kjempeflinke snekkere og sterk som bare det!!

dette omradet vi er i, er sterkt rammet av hiv/aids. det gjor jo selvfolgelig oss litt ekstra smahypokonder, sa anitbac blir flittig brukt. uansett sa er det veldig trasig at det er sa mye sykdom her, men det merkeligste er at mennesker her takler det sa fint. de er sa lykkelig og glade selv om de aldri kan bli frisk igjen. det er veldig beundringsverdig.

nar vi var a ventet pa taxien til iringa, sa motte vi pa en mann som hadde en 3aring pa bagasjebrettet pa sykkelen. han var der for a registrere at han bodde i matanana. han hadde glemt et lite papir om sonnen hannes, sa han matte sykle hjem 6km for a hente det, og 6km tilbake for a registrere seg. det hadde aldri skjedd i norge. men her er det helt normalt. han syntes ikke det gjorde noe heller, ingen sure miner hos mannen. 

vi har laert oss litt swahili her. men ikke mere enn a gjore oss forstatt om vi skal kjope vann(maji), eller a skjonne om noen prater om oss. da horer vi dem snakke om mzongoz. og det er et ord som er veldig mye brukt her. nar du hilser pa noen sa sier du mambo, da skal man svare poa, karibu er velkommen, asante er takk. mambo er moderne sleng og betyr what’s up, og jambo betyr bare hei. barna her synes det er litt skummelt, litt stas, og litt morsomt a se en mzongo. mzongo betyr forresten white people/ confused people. det varierer litt i hvilken sammenheng det blir brukt.

kirka vi var i forrige sondag, var en luthersk kirke. der forsto vi ikke annet enn «mungu» som betyr Gud, og Jesus Christ, som selfolgelig betyr Jesus Kristus. Men vi kjente igjen melodien pa ett par av sangene, og det var litt morsomt at de samme melodiene som vi bruker i alta, brukes her i tanzania ogsa. line fikk ogsa et lite anfall i kirka. ikke alvorlig altsa, hun begynte a svette og matte ga ut a legge seg pa steinan. vi tror at hun bare var litt dehydrert, og fikk derfor streng beskjed om a drikke masse vann.

det er ogsa helt utrolig hvordan man kan synes at ting er normalt. vi kan sitte a spise, sole oss, royke, slappe av osv samtidig som det trasker esler, honer og haner, kalver, og geiter rundt oss. men en ting som ihvertfall henriette ikke klarer a venne seg til er vepser. i hennes oyne er de livsfarlige, drepende og livsfarlige. line og karianne er kjempeflinke til a ikke vaere redd alle de smakrypene som henriette er livredd. de stotter opp og fjerner dem nar henriette star a nesten skrik seg ihjel.

det er ogsa 3 eldre gutter her. vi tror de er 18, 19, og 20. han minste er dodsforelska i henriette. han sitter rundt balet om kveldene og sender slengkyss osv. det er litt irriterende, men mest morsomt. og bare for a fa sagt det, henriette er IKKE forelsket i han. om noen plutselig skulle tro det. hehe.. uansett, disse guttene er blitt vare venner, og vi har det kjempetrivelig sammen med dem pa kveldene rundt balet. vi har tilogmed provd a ta dem i handbak, men det gikk desverre ikke. men vi ga det god motstand, og de fikk faktisk testen musklene sine litt. og vi har gansperre…

intimgrensa var er virkelig forandret. nar du har sotte i en dalladalla(minibuss) der det egentlig bare skal vaere 22 personer, men det er stappet inn dobbelt sa mange. da skal vi love deg at dere kan dromme om a beholde intimgrensa. det du heller far, er en svett afrikamannearm opp i tryne, og en klam fot mot laret ditt. og i tillegg til dette sa har du ikke mulighet a dusje.. hvordan tror du at du foler deg da? haha, det er virkelig en opplevelse for livet. for a si det sann, sa noler vi ikke pa om vi skal ta taxi eller dalladalla.men vi er fornoyd, karianne har tatt dalladalla og det er jo kryss i taket.

og mens vi snakker om taxi. vi tok jo taxi hit til iringa. da tullet vi (pa norsk) om noen hadde sluppet en fis. sa sier henriette at det var sikkert sjaffisn som hadde sluppet en fis. da svarer selfolgelig karianne «sjaf fiisn har sluppet en fis». det var jo hysterisk morsomt, henriette og karianne fikk selfolgelig latterkrampe. og dere som har hort henriette med latterkrampe vet jo hvor forferdelig det hores ut. taxisjaffisn syntes dette var veldig morro, og filmet henriette mens hun lo sann. han ble forelsket i latteren hennes. hahaha

og har dere hort om at de som er herifra har sa godt nattsyn? vel, det har ikke karianne. nar vi kom til barnehjemmet, etter a ha kjort med samme sjafor i 2 dogn, sa gikk hun a hilste pa han igjen. dette var selfolgelig fordi vi gikk rundt a hilste pa alle sammen, og alle ser jo lik ut i morket her.. stakkars karianne, flaut for begge to. haha

salome, som er ewout sin kone, er 28 ar og veldig snill og trivelig. hun har tatt kjempegodt imot oss, og har blitt nesten som en veninne for oss. vi har vaert a kjopt stoff sammen, tadd mal, og tegna hvordan kjole vi vil ha, og venter na pa at de skal bli ferdig. det er veldig spennende a se om kjolene blir bra, med tanke pa at de kjolene vi vil ha er ikke noe som helst i naerheten av det afrikanerne bruker. om kjolene blir fin, og brukanes, sa skal vi ha dem pa i 70ars dagen til ewout. den er pa lordag. rart at han blir 70, han er virkelig ikke sa gammel i vaerematen.

ellers sa stortrives vi her og det er rart hvor fort man kan venne seg til lav standard. men vi fole oss veldig godt mottat av hele gjengen. ungan kommer gjerne a leke med oss, sitte pa fange eller bare smile til oss. dem er helt vidunderlig herlige, og det er veldig morsomt a se nar de skal herme etter de voksne damene her. det er jo vanlig a ha babyen festa pa ryggen her. barna tar crocksn sin pa ryggen, og knyter genseren fast rundt den. sa gar de rundt a later som at de har baby pa ryggen. det er virkelig hjertesmelt.

sa langt har vi opplevd masse goy, og det er ikke bare bare a sette ord pa alt. om dere lurer pa noe sa er det bare a skriv til oss! snakkes nok snart igjen!

vel framme og mye nytt

heisann. skriver fra en internett cafe i iringa. mangler desverre de 3 siste boksavene i det norske alfabetet, sa det blir litt tull. men tror dere klarer a forsta uansett.

vi ble hentet i dar es salaam fredag morgen. da hadde vi vaert pa reisefot i 1 dogn, og det er veldig lenge. sjaforen som hentet oss heter michael. veldig trivelig mann. han kjorte oss forst til mikomi vildpark. der bodde vi pa et hotell som heter Tan-Swiss. Helt grei standar, og helt grei mat. dagen etter hentet han oss kl 7.30, sa dro vi til selve vildparken pa safari.

michael var en aller tiders guide a ha med seg. han kjorte av veien for at vi skulle fa se damelove, vi fikk se elefanter veldig naert, zebraer, villsvin (pomba i lovenes konge), buffaloes, apekatter, mannelove (helt rakult), noe som lignet pa hjort, pluss mange fler. det hadde vaert regn pa natten, sa safari-dagen ble litt kald. derfor fikk vi se sa mange dyr. we had a lucky day, and the best guide.

sa kjorte vi videre til iringa, det er ca 2 timer unna matanana der barnehjemmet er. i iringa fikk vi mote ewout, han som er barnehjemmets bigdaddy. en trivelig mann pa 70 ar. han satt pa med oss videre til matanana. der fikk vi et eget murhus a bo i. vi dode litt inni oss nar vi skjonte hvilken standar vi hadde kommet til. men etter litt om og men sa ble vi vant. na er vi blitt virkelig flinke til a sikte oss inn pa gulvdoet, og drepe vepser.

sondagen ble brukt til a bli litt mere kjent med barnehjemmet og barna der. vi var i kirken, en fin fin opplevelse. pa kvelden kom de andre frivillige tilbake til barnehjemmet. de hadde vart i iringa for helgen. det var en gutt, og to jenter fra forskjellige plasser i sverige.

vi har ogsa brukt sondagen pa a snakke med ewout hva barnehjemmet trenger. vi har jo samlet inn penger til dem, sa vi vil jo bruke dem nar vi er her slik at vi ser hva pengene gar til. vi har blitt enige om a kjope utstyr til et stort rom de har staende tomt na. der skal vi bygge scene, kjope inn kulturelle ting som de behover, og kanskje data/tv slik at de far muligheten til a laere engelsk. de har allerede fatt penger til a bygge bronn slik at de far rennende vann. de holder pa a bygge opp et annet barnehjem som har brent ned. her har de mat og klaer, det er ikke det de trenger. her skal vi hjelpe dem a utvikle det kulturelle, engelsken, og sorge for at barna har det bra. ihvertfall sa lenge vi er her.

na er vi i iringa pa internettkafeen. vi skal dra a ta ut penger slik at vi kan begynne a handle inn til barnehjemmet og starte opp med prosjektet vart der. bilder ma dere fa nar vi kommer hjem, vi har ikke mulighet til a legge ut bilder her. ihvertfall ikke enda. men folg med, dette er spennende.

nytt innlegg kommer til helgen. ha en fin uke. hilsen line, henriette og karianne.

Endelig er dagen her.. snart

Heisann, imorgen reiser vi avgårde. Pakket og klar til avreise. Vi har fått inn penger til barnehjemmet, og er strålende fornøyd med det. Idag har jeg, Henriette, vært i radio alta å spilt inn intervju som sendes imorgen. Så bare still inn på 106,9 fra klokken 07.00-11.00 å hør 🙂

Flyet går fra Alta lufthavn kl 07.00, så det er bare å hive seg i loppekassa å håpe at ingen forsover seg 😉 Uansett, ønsk oss lykke til, og hold dere oppdaterte om vår reise her på bloggen! Vi skal prøve å skrive så ofte det lar seg gjøre. Og selfølgelig legge ut masse bilder 🙂

Hadebraaa!

Pakkeliste

Bare for å lage en liten oversikt over det som trengs med så har jeg prøvd å lage en pakkeliste! Siden jeg aldri har vært så langt borti gokk før så er det veldig vanskelig å vite hva man skal ha med. Men etter mye googling på «pakkeliste til tanzania» og mye lesing i diverse infohefter vi har fått tilsendt så tror jeg at jeg har kommet i mål. Kanskje..

– myggnetting
– reiselaken
– adapter
– lommelykt
– håndduk
– toalettartikler, tar ikke mye med 
– førstehjelpspakke
– såpe
– solkrem
– myggstift/spray
– malariamedisin
– pass
– dollar til visum
– ladder til kamera/data/tlf
– dagbok, penner, og lim 
– ordbok norsk-swahili
– pute
– ryggsekk
– mange bøker, vi er på reise ca 1 døgn hver vei
– klær, her pakker jeg forsiktig
– vaskemiddel til håndvask av klær

Sikkert mye mer som burde stå på lista, kommer vel på i farta. Må jo tenke litt over hva man skal pakke med seg. Å leve 5 uker i en 75liters ryggsekk er ikke et liv for alle sammen. Heldigvis er jeg ikke en av de som er sykelig opptatt av hvordan jeg ser ut, så lenge jeg har det bra. Men skulle vel kanskje vært litt mere opptatt av det… Hihi

 

Hva skal man pakke til en slik reise liksom?

2 uker og 2 dager til avreise, det betyr at jeg sånn smått må begynne å tenke på pakking. Men så var det store spørsmålet, hva skal man pakke?

Det er jo «vinter» der når vi kommer dit. Det betyr rundt 25 varmegrader. Det er jo sommer for oss det? Uansett, vi fikk mail fra han som er styrer på barnehjemmet, at det ligger ganske høyt oppe i fjellet, så det kan bli kaldt der.

Jeg har ihvertfall fiksa meg ryggsekk på 75 liter, håper jeg får alt det livsviktige med meg i den. Ikke det at jeg trenger mye skjønnhetsprodukter og fine klær, men alikavel. Skal du være forberedt på alt så må du ha alt med deg ikkesant? Og vi stakkars nordmenn som tror at hele verden er utstyrt med super-bredbånd og strøm på alle kanter, vi skal jo selfølgelig ha med oss data, kamera, telefon osv.

Heldigvis så skjønner vi at vi kan plutselig sitte uten strøm, vi kan ikke ringe hjem når det passer oss fordi det er så dyrt. Vi må ha eget sim-kort fra uggabuggaland, og pengene på det rekker sikkert akkurat til en sms hjem hver fredag for å fortelle at vi lever. Men så mange bilder som vi skal ta, så må vi ha datamaskin å laste det over på, og hvis vi skal få til et eller annet blogginnlegg nå og da så må vi ha datamaskin å skrive det på. Jeg tenker bare på at det skal bli fantastisk å røyke billigrøyk.

Nei, skal prøve å skrive en slags pakkeliste, det må vel være høvelig? Men om det plutselig skulle være noen som har reist til Tanzania for å jobbe på barnehjem før i juni/juli mnd som leser dette, vær så snill å tips meg/oss hva vi trenger med oss!?  Nå må 2 uker, 2 dager og 25 minutter gjerne fly avgårde for min del. Så lenge streiken er over til da.

Selv en reise på 1000 mil begynner med et lite skritt

Heisann! Tenk at om 1mnd sitter vi i Afrika! Det er helt sykt å tenke på at vi skal reise heeelt dit. Det er langt borte, en helt annen verden, og det skumleste av alt er at vi skal være så lenge borte. Mange mener at 5 uker er lite, noen mener det er mye. Jeg mener at det er veldig veldig lenge. Vi skal bort fra alt som er kjent og kjært, bort til noe fremmed og litt skummelt.

Selv en reise på 1000 mil begynner med et lite skritt.. Da Karianne spurte meg om jeg skulle bli med så kom det mengang ifra meg «neei, har jo ikke økonomi til det. Mye penger på tull.» Heldigvis tenkte jeg meg om, og fant ut at om jeg var villig til å velge bort mange av mine goder som følger av penger her hjemme, så har jeg økonomi til det.

Ansatt som barnehageassistent uten utdannelse så er ikke lønnen all verdens. Helt grei til å overleve på, men absolutt ikke noe å bli rik på. Jeg måtte velge bort shopping, uteliv, junkfood, og masse annet. Men idag når jeg ser hva jeg har «ofret» så gjør det ikke så mye. Selfølgelig har det vært kjedelig mange gang når venner spurte om jeg ville bli med ut å spise, ut på byen, ut på shopping, ut å kjøre osv å takke nei. Det kan jeg innrømme. Men så må jeg bare tenke at det blir en opplevelse å dra langt bort fra mor og far, og ut i den store verden.

Økonomisk sett så har vi brukt ca 25.000 på vaksine, pass, flyreise, og opphold på barnehjemmet. Tiden vi skal bruke på Zanzibar er ikke betalt ennå siden vi ikke har bestilt hotell. Lommepenger er heller ikke avklart ennå, men det går sikkert litt penger der og! Uansett, tenk for en opplevelse! Vi skal kose oss masse, og bli kjent med mange nye mennesker i en helt annen verdensdel! Og få innblikk i andre kulturer, og levemåter/standar. Noe jeg tror er sunt for alle og enhver!

Du kan følge oss på denne bloggen, her skal vi oppdatere så ofte vi kan! 🙂

En kan reise hvor en vil, men aldri fra seg selv. – Norske ordtak

Heisann!

Vår gamle blogg som var under blogg.no måtte jeg desverre slette. Det er fordi det var så mye plager der, fikk ikke lagt ut bilde og det ble bare tull. Derfor er vår blogg flyttet over hit, så satser vi på at det er mye bedre her.

Nå begynner det å nærme seg Juni, og på tide at vi drar avgårde. For dere nye lesere; vi er 3 jenter som skal reise til Tanzania for å jobbe på barnehjem, og ellers oppleve litt av det Afrika har å tilby. I første omgang blir vi bare ca 5 uker. 3 av de ukene skal tilbringes på et barnehjem i en liten by som heter Matanana. Der skal vi jobbe og være sammen med barn i alle aldre fra kl 7 om morgenen til kl 17 på ettermiddagen. Kvelder og helger har vi fri. Etter disse ukene på barnehjemmet skal vi på egentur til Zanzibar som da ligger på en egen øy, 1/2 time med fly ifra Dar Es Salaam (som igjen er 10 timer med buss ifra Matanana). På Zanzibar så skal vi ikke gjøre så mye annet enn å slappe av og se om vi kan få til å oppleve noe nytt.

Karianne, Henriette og Line

Vi samler også inn penger til barna på barnehjemmet og gatebarn. Pengene vi får inn kommer på en egen konto som vi har laget til dette prosjektet. Kontoen står i Karianne Olsen sitt navn, en av oss altså. Pengene går ikke igjennom en organisasjon, vi tar de med dit, og kjøper det som vi kan kjøpe til barna der. Alt fra klær til medisiner. Det eneste vi kan gjøre for at dere ikke skal tro at pengene går til oss er å dokumentere igjennom bilder hva de brukes på. Så vi er kjempe avhengige av at dere stoler på oss, noe vi håper dere gjør!

Ewout som er «sjef» på barnehjemmet, og flere av barna derifra.

Denne bloggen kommer til å bli brukt av oss alle 3 under og etter reisen til å legge ut inntrykk og bilder. Så lenge vi har internett-tilkobling.

For de som ønsker å støtte barna, så er kontonr 4750 27 20720. Hver eneste krone betyr noe! 🙂